Bak låven - før og etter

 Under arbeid.

I 2011 flyttet jeg kjøkkenhagen bak låven og det var deilig å se at dette området endelig var blitt en del av hagen med klipt gress.

Området starter med låvebrubedet, så kommer eplehagen, kjøkkenhagen, lunden, låveveggen nord og låveveggen vest. 

Låvebrubedet

I 2010 ble tid for å gå løs på området ved enden av låvebrua. Her skulle også kompostbingene plasseres.

Lite viste jeg at under det meterhøye ugresset skjulte seg en haug med knust takstein.  Jeg oppdaget også at busken som vokste der var en Syrin

Jeg fjernet noe takstein, la på duk og rullestein. 

Innimellom steinene fylte jeg jord og plantet Takløk, Så det ble det et slags steinbed.

  

Det varte et par sesonger. Da hadde jeg gitt opp å luke, takløken var dødd ut og ugresset tatt overhånd.

I 2014 var tiden kommet for å gjøre noe. Da plantet jeg en Hortensia og noen krypende stauder. Jeg flyttet Hortensia til Lunden.

  

Den andre siden av kompostbingene hadde jeg brukt som mellomlager for noen takstein. Et par timers jobb og så ble det bedre.

Tanken var at en Hortensia og en Kornell ville fylle hele plassen om noen år, men i 2020 ble Hortensia flyttet forsiktig ut, og plassert lengre mot høyre. I 2025 må den flyttes helt ut.

   

I 2024 fylte Kornellen plassen og vel så det. 

I 2022 tømte  vi de gamle  kompostbingene og bygde nye. 

  

Eplehagen

Som alle andre steder rundt bygningene så gikk åkeren tett inntil låven i 2005.














Jeg trodde at det ville holde området under frukttrærne ugressfritt ved å legge duk og bark, men jeg fikk en dyrekjøpt erfaring.

I løpet av kort tid vokste det ugress opp gjennom duk og bark. Etterhvert ble dette umulig å luke
Derfor ble alt fjernet i 2011. Det var en forferdelig jobb.
              

Nyere bilder.

Det største treet veltet under et kraftig vindvær i 2017.

Kjøkkenhagen. 

Etter at dette området var blitt oversett i flere år var tiden kommet. Høsten 2008 ryddet vi skikkelig opp. 

Og våren 2009 ble det pløyd opp langs etter epletrærne for å sette poteter.  Pimpernell og Berber.

Våren 2011 ble alle trekarmene til jordbær, urter, rabarbra og jordskokk og alle bringebærbuskene flyttet til dette området.

Litt utpå sommeren hadde det vokst bra til.

Og våren 2014 ble alle trekarmene brent og kjøkkenhagen fikk en ny form med to lange dyrkingsfelt.

Dessuten ble tre av solbærbuskene klipt ned og flyttet hit.



















  

I 2020 gravde vi en grøft fra låvebrua og ned til bringebærbuskene. I den la vi plastrør som vi trakk en vanlig hageslange gjennom. I plastkaret i bildet til høyre samles hageslager når de ikke er i bruk. Her hos, som vi har begrenset vann, brukes vann stort sett ved nyplanting.

Lunden (som er det beste norske navnet for woodland)

jhjhjk

  

Det ble fort en stor drøm at denne relativt usjarmerende veggen skulle dekkes av villvin. Og i 2009 plantet jeg villvin, men det ble ingen suksess. Det skyldes nok at den ikke liker sone 5, som vi pga kalde vintre har her. 

Derfor gikk jeg over til å planlegge et woodland.  Den første skissen til høyre.

        

  jili 2019

4 b ilder 2020

2 bilder fra mai 21

  

 Juni 2021

4 bilder fra 2022

  

 

 mai 2023

 2019

Nordveggen av låven

Dette er inngangen til den gamle møkkakjelleren. Døra hadde definitivt sett sine beste dager. Nedkjøringen i betong hadde grodd igjen,

og etter pløyingen på jordet var det blitt en høy kant på toppen. Det var ganske lett å fjerne ugresset oppå betongen - verre var det med den høye kanten.

Midt i november 2010 var de nye portene ferdig og nymalt, og ble satt på plass.














Så våren 2011 var det hyggeligere å jobbe bak der, og vips - så var den høye kanten fjernet.

 30.9.2019

 juli 2016

april 2020

 mai 2020

2019

  

  

april 2020

  

Prestekragebedet



Det siste området bak låven er prestekragebedet. Det ligger på på vestsiden av låven.

Bildet er tatt i 2012. Da hadde Prestekragene fylt ut bedet.

I 2008 hadde vi pløyd opp og det var relativt langt fram.

Vi gjorde det enkelt og la et tykt lag med ny jord oppå

Så kom hekken i 2008.

Og det det ble grønt.

Så kom alle Prestekragene - forvist fra bedene andre steder. Her skal de få lov til å frø seg akkurat som de vil. 

I 2013 var det nesten blitt en Prestekragehekk langd veggen. Her står det også en vanntank. Den blir fylt med vann om våren, men etterfylles vanligvis naturlig gjennom sommeren.