Paeonia lactiflora
Høyde: 80 cm
Bredde:80 cm
Voksemåte:buskformet
Blomster: rosa
Duft: ja. Sterkere ved snitt.
Blader: dyp grønne
Jord: Pioner krever dyp, næringsrik jord som gjerne kan være kalk- og leirholdig.
Voksested:sol
Stell: Liker ikke flytting Eventuell omplanting og deling bør gjøres om høsten. Det kan være nødvendig å støtte opp pionstenglene dersom de bærer mange, store blomster. Klipp av pionblomstene når de visner. Klipp ned hele stauden enten om høsten eller våren. Kan dekkes med granbar. Tilfør kaliumrik gjødsel vår og høst.
Herdighet:vinterherdige. Knopper eller unge blad kan bli skadet av vårfrist.
Vi har kun denne pionen og det er bestemors pion.
Den sto på vestsiden av huset mot tunet. Dette bildet ble tatt i mai 2005 og pionen sto fortsatt med knopper.
Det var med angst den ble flyttet under dreneringsarbeidet. Den sto hele våren midt på tunet. (ved trillebåren).
Og det var med stor glede jeg så at den hadde overlevd. Litt ynkelig så den likevel ut alene inntil veggen. Allerede våren 2007 ble den delt i tre og året etter blomstret alle flott.
Jeg har skrevet om denne pionen flere ganger før og den er nok utgangspunktet både for hagen vår og for bloggen: bestemors hage.
Mer om pioner:
Først skilles det mellom trepioner og staudepioner.
Trepioner kan bli opptil 2 m høy og vokser som navnet antyder, som et tre. De må plantes dypt, skal ikke klippes, bør dekkes om vinteren og kan plantes inntil sone 3.
Staudepioner behandles som andre stauder. Stengel og blader fryser ned om vinteren, og de nye skuddene kommer fra rota. Staudepioner er generelt ganske hardføre. Staudepion skal plantes på et solrikt sted, i kalholdig jord, og har vært innslag i norske hager siden 1600-tallet. Staudepioner deles i klosterpioner og silkepioner.
Klosterpioner kalles også Bondepion og blomstrer i mai-juni. Blomstene dufter ikke. Det er kun en blomst på hver stenger. Blomsterknopp er synlig i toppen av spiren. Planten har sin opprinnelse i Europa.
Silkepionene er fylte og blomstrer i juni og juli. Blomstene dufter. Det er flere blomster på hver stengel. Det er ingen synlige blomsterknopper i det første bladverket. Silkepion finnes viltvoksende i Øst-Asia og ble innført til Europa på 1500-tallet. Den lange kulturhistorien til pion innebærer mye foredling og et stort antall hybrider og navngitte kultivarer, særlig fra Kina, Japan, Frankrike og USA.
Mer informasjon finnes:
Pioner egner seg svært godt til snitt og står ofte lenge i vase, men de bør da skjæres så snart hovedknoppen viser farge.
